Historie

Initiativ til ny bruk

  • Fortidsminneforeningen tok i 1982 initiativet til vern og ny bruk av Fjelberg prestegard.
  • Kvinnherad kommune påtok seg året etter å fornye taket på Bispestova.
  • I samarbeid med Hordaland Fylkeskommune ble det utarbeidet en kalkyle over restaureringskostnadene. Det tok fire år å reise de budsjetterte 1 million kronene, da måtte kalkylen dobles!. Det lekket gjennom alle tak. Eføyen vokste like godt inne som utenfor.
  • Siden har vi lagt stein på stein. Vi har boret etter vann, lagt inn nytt sanitær-, elektrisk og brannvarslingsanlegg. Tak, gulv og vegger er lagt om. Gammelt og nytt inventar er anskaffet.

 

Allsidig bruk

Det er utviklet et spennende mangfold i bruk av anlegget
basert på hovedsatsingsområdene:

  • Et refugium for forfattere, fagbokforfattere, musikere og billedkunstnere.
  • En ramme for seminarer, styre- og studiearbeid.
  • Lokale arrangementer som konserter, marknad, slektsstevner og kirkekaffe.

De siste årene har vi i gjennomsnitt hatt over 1500 besøkende og ca. 600 gjestedøgn i prestegården.

Økonomi

Med knappe driftstilskudd fra det offentlige har man fra starten måtte basere mye av arbeidet på frivillig ulønnet dugnadsinnsats. Med et forsiktig pengehushold har vi unngått å ta opp lån. Stiftelsen har ingen ansatte, men honorerer folk på timebasis.
Waagsbø Regnskap As fører bøkene og Olstad, Berentsen & Co er revisor.

Det er investert ca. 6 millioner kroner i anlegget, vesentlig fra private fond.

 

Nasjonalt kulturminne

  • Fjelberg prestegård regnes i dag med sine ni enkeltbygninger og haveanlegg som en av landets best bevarte antikvariske prestegårder.
  • Etablert som offentlig stiftelse i 1987 og fredet i 1992.
  • Hovedhuset er satt sammen av to eldre hus, hvor Almuestuen trolig kan dateres tilbake til midten av 1600-tallet.
  • Hovedhuset, Bispestova og tømmerkirken (de to siste fra ca.1723) danner et vakkert tun.
  • En liten hage med hellelagte plasser og en gammel buksbomhekk er omkranset av hvitmalte hus og gamle platanlønnetrær. Tett ved ligger uthusene på rekke: Stabburet, Bakeriet (med restaurert steinovn) og vedskjulet.
  • Ved sjøen ligger det store nøstet, sjøbua og smien.

Helt siden middelalderen har Fjelberg vært et senter for åndelig fornyelse, oppbyggelse og folkeopplysning.

Stavkirken, som trolig ble reist på 1200-tallet, ble revet i 1725 og erstattet av dagens tømmerkirke.

Prestegården er nevnt i kildene første gang i 1519.

I forbindelse med fundamenteringsarbeider for Bispestova ble det i 1998 funnet en grønnsteinsøks fra yngre steinalder (5000 år f. Kr) og et keramikkskår bestemt til Weserkeramikk fra 1570-tallet.
Selve navnet Fjelberg kommer fra fjolbyrjan, stedet med mange slags bør. Du slapp å vente på den riktige vindretningen, den gang sjøen var ferdselsveien!